Slik kom bankene til verden

Det moderne bankvesen er av italiensk opprinnelse, men dets røtter går lenger tilbake. Overføring av penger og oppbevaring av betrodde midler finner man allerede i det gamle Babylon (500-tallet f.Kr.), i Hellas og i Roma. Også i middelalderen og enda lenger fremover i tiden spilte pengevekslerne en stor rolle, fordi myntforholdene var så skiftende. Særlig utviklet italienerne denne slags forretning og utbredte den til andre land. Etter sin opprinnelse kaltes disse italienere lombardere, og bankenes gate i London City, Lombard Street, er oppkalt etter dem. Den lånevirksomhet de særlig drev, kortsiktige utlån mot håndfast pant, kom til å gå under navnet lombardlån. De benyttet også veksler i utlånsvirksomheten. For øvrig var vekselérforretning i eldre tider ofte forbundet med gullsmedhåndverket.

Den første offentlige bank var Banco di Rialto i Venezia, opprettet 1587. Snart fulgte banker i Amsterdam, Hamburg og Nürnberg. På 1600-tallet begynte en ny utvikling av bankvesenet. Engelske gullsmeder tok imot edelt metall og kvitterte med å utstede betalingsbevis, som tjenestegjorde som sedler. I tilknytning til de store engelske handelshusene oppstod det merchant banks. Den første seddelutstedende bank ble etablert i Sverige i 1661. Deretter fulgte Bank of England i 1694 og den tilsvarende i Skottland året etter. De fikk avgjørende betydning for utviklingen av det moderne seddelbanksystem.